Innrmmelse

Jeg har nok vrt litt smlig. P noen ting.

04.11.2015

s mye kjrlighet

vokser inni meg

du tyer sjelen min

Flyt p ditt selv

Si det en gang. Vr der oppe. I hpet. Og la mennesket flyte opp.

Ikke press deg ned i brystets hete buk, eller press buken opp i hjernen.

Flyt p ditt selv.

Her

Her. er et godt sted vre

sirklene som fortsetter i sin egen bane m man bare drite i

oasen i rkenen m man strekke seg etter innover

til den indre oasen som sildrer og renner og aldri gr tom

varmen fra en mors bryst skal du fortsette kjenne

slikke

kyss meg p hodet er du snill

jeg er helt liten

jeg henger meg opp i bagateller

jeg ser meg selv utenfra og justerer

smerte er en ndvendighet men ikke et fokus

smerte er.

den kommer, den gr

du er ikke smerten, smerten er seg selv

s ikke pst at du alene brer byrden

skylden til alt jvlig

nyt vre det tilkortkommende som du er

og alt vil komme

dit indre hav vil penbare seg

27.09.2014

Jeg vet jo at jorden er rund

at alt gr rundt og rundt, som p tomgang

rundt og rundt og rundt

jeg forstr ikke hvor vi skal, om vi skal

nr vi bare gr rundt oss selv rundt en stjerne

er det alt

jeg blir svimmel av trtthet av disse evigvarende rundene

p jorden lager vi veier og hus og togskinner i stl

vi transporterer oss selv i rette injer

vi lager tydelige ml

vi dreper hverandre

vi gir hverandre fredspriser

vi str i k

vi venter

venter p at noe skal skje

venter p at rundene blir fler

tidskapselen

du strekker deg innover og puster gjennom huden

du kapsles innover

alt er transparent

n skjer det du er glatt

han er der

dere str nre men ikke helt nre

det glatte

han elsker deg.

du puster

han str nre men ikke helt nre

du tar p ham

vrir huden av ham

stikker kniven halvt inn i ham.

kapsler deg inn

du er gammel

8.4

Klar i tanken ska du vara

Och stark i knslan

Kristina Lugn

poesiens realisme

livet nr det er som..

skyggene over ansiktet..

poesien som renner utover papirets fire hvite vegger

pusten som uttrykker seg i hele rommet og blir en hinne av ugjennomtrengelig energi

hvordan jeg pvirker meg selv og andre gjennom denne darrende duftende pusten som gr opp og ned opp og ned opp og ned

gjevn men sterk og klar for alt

uten retning svever jeg over asfalten med lange tunge armer

Jeg er en svevende svamp som suger til meg alle kroppslige fysiske mter-

uten tyngdepunkt, uten vinger, uten retning svever jeg over asfalten med lange tunge armer, ingen hender hilse p, for tungt strekke seg ut. uten vilje, uten evne flyter jeg, redd for miste noe jeg allerede har mistet, klamrer meg fast i usynlige krykker av metall, upersonlig og usynlig.

viljen er min uvilje, handlingene min passivitet, men jeg later som, later som at jeg har en vilje til noe. svever hyt nok til kunne se menneskene i ynene og roper hyt nok med tydelig tale utenp, ingen armer

reminder

4. jan

nummen av inntrykk

glede

smerte

nummen, helt nummen

inn i munnen

og ut i fingertuppene

nummen av sex

nummen i hodet, sjela, hjertet, bena...

nummen

helt nummen

pakket innenfra og utenfra med rosa spebobler..

fyllt med skum og spe

er jeg

helt nummen

et helt jvla hamam inni meg

mitt liv har begynt og kommer aldri til slutte

2014

<3

nummen

det eneste vi skal klare er klare det

selvet og morgendagens manifest

jeg fyller kroppen med gnist som trykkes ut.

jeg sovner inn som et esel under solen.

jeg lever i limbo og ikke p en strek

jeg er det

----><----

jeg sitter p toppen av et fjell og titter utover mitt landskap

det er frodig

men ingenting kan jeg gripe tak i

for alt er s langt borte, og jeg sitter alene p toppen

ruger p meg selv

fjellspissen stikker seg lenger og lenger inn i meg underifra og opp

det er bare et sprsml om tid fr jeg spiddes eller reiser meg glir ned fjellsiden

helst vil jeg fly

oppover er den eneste veien for meg

men kroppen vil ned

den vil bare d

fjellet har snart spiddet meg n

og snart deles jeg i to

da kan jeg endelig f elskeren jeg har lengtet etter i alle disse r

endelig la min splittelse bli fysisk og levende

her og n

endelig en elske

som kan elske meg tilbake

snart lsner det

det er ikke bare jeg som har bygget denne muren, det er ikke bare min mur, bare min skyld.

delvis ja

men jeg speiler meg bare mot verden og verden mot meg

og sammen bygger vi en mur

for hverken verden eller jeg orker spile oss hele dagen alle dagene

jeg er trtt

av meg selv og verden og verdenen inni meg

verdenenenenen inni meg

jeg vil sove men jeg er redd for drmmen

i natt drmte jeg

drmte om et ansikt uten ansikt

bare trder, hudbiter stakk ut

et grnnlig skjr

det var som at det var skjrt, klippet i

men ikke blod

ansiktet var helt rolig

snakket

alle var rolige

og jeg skrek

jeg vred meg av vemmelse

av angst

jeg vknet og grt helt til dagry

jeg dagdrmmer

om at kroppen min skal falle fra hverandre

at bitene ikke lenger skal passe sammen

at jeg ikke lenger skal vre n kropp

denne tanken er som et evigvarende ufrivillig mantra som gjentar seg og gjentar seg helt til jeg skriker av smerte

i tankene

jeg speiler meg i vinduet og passer p at jeg er hel

jeg er det

menneskene ser p meg

verden ser p meg

jeg ser p meg selv

alt

er vent

innover

det klr overalt

vil klippe av meg hret

klr i hodebunnen

klr inni meg

den flelsen;

noe er galt, men jeg vet ikke hva det er

jeg vet ikke lenger hva som er inn eller ut for hele verden har jeg gjort til min

hele verden presser seg ut i mine kanter og snart s lsner en arm

et ben

ryggvirvlene

hodet

ta hodet

snart lsner hodet

snart er jeg fri fra meg selv

de dagene da alt man trenger er en setning

"Tenker p deg, hper du har det bra"

"Jeg har det...ganske bra, og du?"

"Jeg og i grunn, jeg har en retning"

"h jeg elsker det, nr man har en retning.. jeg holder p skape meg en.. hva er retningen din?"

"Det jeg holder p med er klare inkorporere alt jeg tenker i funkjsonelle rammer, men det som driver meg er troen p mennesket"

14.09.2013

De dagene da det eneste som betyr noe er at man puster inn og ut inn og ut inn og ut pretanisst skal det bli og pretansist er det og er det ikke for det er livet og jeg elsker det og hater det, leve i seg selv, total balanse erlik disharmoni, jeg har hengt opp alt tyet til trk, gulvene er sugde for stv, veggene rene av vtske, lavalampen beveger seg i seg selv og den har mitt fulle fokus, de rde blodbyllene som beveger seg langsomt opp og ned, opp og ned, opp og ned, jeg ser bare meg selv i meg selv i alt jeg ser og langt der borte er menneskene. Rommet er tomt, hvitt, grtt, jeg er i det.

10.07.2013

http://www.upworthy.com/dustin-hoffman-breaks-down-crying-explaining-something-that-every-woman-sadly-already-experienced-3

med hendene p hjertet

Jeg sovner bare med hendene p hjertet, og kroppen spenner, og kroppen flyter, og leppene strammer seg rundt pusten, jeg svelger, jeg sovner bare med hendene p hjertet, og hjertet dunker opp i tinningen, og jeg kjenner tyngden, s tung og stiv, jeg sovner bare med hendene p hjertet, og det er s stille, og det er s rolig, og alle har lagt seg, for sommeren har varmet oss, og skuldrene er solbrente, og ansiktene svale, og hrene salte, og det er s stille, og det er s rolig, jeg sovner bare med hendene p hjertet, og jeg klemmer hardt rundt dynen, og jeg hviler mot dynen, jeg hviler hviler tung mot dynen, rd i kindene, trder av tyngde, tunge lodd, som holdes opp av svevende tynne trder, og jeg vil slite dem av, s de faller mot bakken, men de henger s fast og de veier s mye, og jeg sovner bare med hendene p hjertet, men de er s tunge, som tunge lodd p hjertet, og jeg sovner ikke med hendene p hjertet, for jeg er mitt eget lodd, s tung mot hjertet, jeg veier ikke bare meg selv, men tankenes tyngde, som er uendelige, og da veier jeg alle verdens tanker, og det er s tungt, og jeg er s tung, og jeg sovner ikke med hendene p hjertet

jeg vil bare at det skal vre i morgen

det funkar.

Jag har ingen frmga att bra mig sjv. Total hybris r ppenbarligen mnniskans undergng eller verlevnad. Jag r trtt p att vga svart mot vitt, och aldrig vga vlja en jvla farg. Jag frgar inte lngre vad som r problemet, men vrfor det r oss. Kunde inte ,,,,,,,,,, hittat ngon annan att problematisera. Jag ser inte lusten i att alltid vilja ha det motsatta av vad jag har. Eller att ta. Eller att sova. Eller att promenera. Eller att.. Jag tycker om att ta ifrn varandra pennor, sortera vrje del i var sin frgade plastmugg och brja p nsta. Det r otroligt hur mycket dom liknar varandra i skelettet. Nr jag har 10000 ska jag hitta rtt del och skruva ihop dom.

Det kommer nog ta ett liv. Det kommer nog bli lite trkigt sdr i lngden. Men det r det.

(stter sig ned och brjar skruva)

Ubu Roi

verden er s liten. eller, norge er s lite, sverige er s lite,

verden er s stor

skulle nske jeg kunne ftt med meg dette -





#den flelsen

hva er forskjellen p leve og leve

jeg gjr ikke lenger ting fordi jeg m gjre dem, men fordi jeg velger gjre dem

fordi jeg eier meg selv

fler du at du eier deg selv?

trene

trene

trene seg

lillefinger, langefinger

tommel

la de andre fingre henge ned

rumpe, lr, legger, la tr bare vre der

s vidt n bakken nr de str p overflaten

ingen spenst, bare tankekapasitet

trene hjernen

tenke

tenke

tenke

men alt gr oppover og bakover

en landmine i reversj

trene ryggen s ikke ryggraden synker ned i hoftene

og linjene blir gele i faresonen, ytterst i kjleskapet p barnebursdag

trene

trene

trene

trene hret, trene neglene, spikke skjelettet fint og vinkelrett

formes

transformeres

til oss selv

trene

trene

trene

lemur

savner lemuren min. og hper hun har det bra.

for hun er en s fiiin lemur.

s jeg hakke ord.




09.04.2013

s mye man ikke kan vre.

s mange rom som er lst.

s vanskelig si det jeg mener til den jeg elsker.

og hater.

s tynn hud, s stramme rer som spenner seg og danner lenker, som bare jeg kan bryte

men ikke gjr

fordi jeg ikke forstr

og har ingen ord

ingen flelser

for uttrykke det komplekse

som er meg

tvungen tillhrighet

n er jeg s lei av det stadige sosialemedier bekreftelsesbehovet jeg m spryte inn under det tynneste hudlaget ver eneste dag. som en rus, som en tvang, jeg ikke har valgt selv. noe som bare er der hele tiden. som en hakkespett p hjernen. inn under det tynneste hudlaget, for det kommer aldri helt inn, ikke inn til hjertet, men det legger seg der under det tynneste hudlaget og svir litt, svuller litt opp, s jeg kan nske meg mer,spryte meg mer.

jeg er s lei for det fles som om jeg brer en sekk av tomhet. en svart sppelsekk slengt over skuldern full av ingenting.

dette gjr meg neste lei meg. men fordi det er tomt, og med andre ord ikke kan berres, vet jeg ikke hva det er som svir snn i sjela.

jeg tar facebookfri i noen uker. fra i dag og minst 2 uker fram. oppdaterer her om det fles eller om det ikke fles, eller oppdaterer ikke om det ikke er noe poeng.

absurd avslutte et sosialt medie for s g over til ett annet, men jeg synes virkelig denne flelsen av tvungen lufttillhrighet er intressant. kanskje kan det komme noen intressante skriverier.

det finnes ingen begrensninger for hvor mye jeg vil at du skal elske meg

jeg selger meg og alt jeg er til instagram

Attenberg



.

jeg er

her

solen

jag och du, vi ker in i varandra, som et endelst kreschendo av grenslsa grenser

vi krossar varandra och bygger varandra upp i evighet

i tidlshet

jag vet inte

jag ser jag sger saker med min mun jag hr dig jag svarar jag tar in

men jag frstr bara solen

jag knner bara solen som blottlgger sig sjlv dr framme mellan tv vrldar av vita drmmer

tv tankar, och dr emellan - solen som pressar sig fram och blir det nda som rknas

ingen ser tanken

ingen ser dig

alla ser gryningen

jag hr mig, jag ser mig, jag fins

men jag knner bara det som finns utanfr

lngt dr utanfr alla ltsasgrnser

dr fins bara solen

tusen muskler lmnar min kropp s jag kan skapas om i en fdsel av frlust

jag ser ingenting

jag r allt

snart



hender

jeg er et barn med store hender.

store barnehender som beveger seg uten kontroll og erfaring.

store tunge barnehender.

alt i meg er motstridende og ingen ser det jeg egentlig er -....

bare nr jeg stryker meg selv lett over ansiktet viser jeg min barnslighet.

resten av tiden er den skjult i hendenes strrelse og innlrte kraft, som r med kamp har lrt dem.

ingen uttalt kamp, men en menneskekamp. den kampen vi alle frer med oss selv.

nr mine hender fr vre myke grter jeg, fordi det gjr s vondt forst at de alltid er s sterke.

min skjrhet er skjult, men ser du nye p arrene etter mine egne bitt og klor ser du svakhetens regnbue som stiger fra det evige landet jeg til det evige landet jeg. jeg er min egen kamp, og du tror jeg er s sterk, fordi du selv er like skjr som meg, men egentlig er vi begge like skjre med like sterke hender.

Les mer i arkivet Mai 2016 November 2015 Juli 2015

FAY

24, Oslo

we all become important when we realize our goal should be to figure out our role within the context of the whole And yeah, rock and roll is fun, but if you ever hear someone say you are huge, look at the moon, look at the stars, look at the sun,look at the ocean and the desert and the mountains and the sky. Say I am just a speck of dust inside a giant's eye

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits